Hansara gift kona hevur eina dóttur, sum eitur Lara. Lara, sum vaks upp einsamallur av mammu síni og vaks upp uttan at vita, at kærleikin frá [her pápa], var óvanligt. "Lara", sum er komin til puberty, verður meira og meira beint í hennara mál av kærleika til [me]. "Vilt tú hava tað betri enn mamma?", hon sýgur meg og smílist ósekur. Áðrenn eg visti tað, fekk eg ikki sagt konu míni og familju, og eg var dominated av dóttur míni.