Madonna Mizuki, sum var næmingur, setti seg í samband við meg og segði, "Eg vil síggja teg fyri fyrstu ferð í langa tíð." - tá hon tosaði í einum vøkrum og glaðum hýri sum vanligt, var hon illgrunasamur solicited, segði, "Actually, har er ein undurfull kroppur gel ..." ella "If tú verður limur og viðmæla tað til onnur, fert tú at fáa eina løn." Eg eri kríggj, men eg tapi til Mizuki's color, "Hví ikki tú roynir hetta gel?", eg fari á hotellið og brúka náttina saman, og eg skriva undir eitt limur í okkara parlagi. Eftir tað, hvørja ferð hann roynir at taka sær av løttum, er hann steðgaður av einum høkuna, og hann er brúkt til gott av Mizuki til at fáa nýggjar limir.